Prosent betyr hundredel 1 % = 0,01 25 % = 0,25 100 % = 1 Å regne med prosent 300 kroner · 25 % = 75 kroner 45 kroner · 10 % = 4,50 kroner 100 kroner · 5 % = 5 kroner Å finne prosenten Det er fem jenter i klasse med 25 elever 5 --- = 20 % 25 En gutt bruker hatt Ni gutter har ingen ting på hodet 1 ---- = 10 % 10 I en kasse med 100 epler er ett eple råttent 1 ---- = 1 % 100
Fyll hullene i matematikk med denne bloggen. 4 out of 5 dentists recommend this WordPress.com site
Brøk
Ekte brøk
Telleren er mindre enn nevner
Uekte brøk
Telleren er større enn nevneren. Uekte brøker kan skrives som blanda tall.
Blanda tall
Et heltall og en brøk 6 1/4
Summering og subtraksjon av bøker
2/3 + 2/3 = 4/3 = 1 1/3 8/12 - 3/12 = 5/12 1/2 + 1/3 = 3/6 + 2/6 = 5/6
Multiplikasjon av brøker
2/3 · 2 = 4/3 = 1 1/3
2/3 · 2/5 = 4/15
Divisjon av brøker
1/2 : 1/4 = 2 1/4 : 1/2 = 1/2
Desimalbrøk
1/10 = 0,1 1/100 = 0,01 1/1000 = 0,001
Husker du?
Tal og algebra
- samanlikne og rekne om heile tal,
- desimaltal,
- brøkar,
- prosent,
- promille og
- tal på standardform,
- og uttrykkje slike tal på varierte måtar
- brøk,
- utføre divisjon av brøkar og
- forenkle brøkuttrykk
- bruke faktorar,
- potensar,
- kvadratrøter
- primtal
- hovudrekning,
- overslagsrekning
- skriftleg rekning med dei fire rekneartane
- faktorisere enkle algebrauttrykk,
- formlar,
- parentesar
- brøkuttrykk med eitt ledd i nemnaren
- løyse likningar
- enkle likningssystem med to ukjende
- setje opp enkle budsjett
- gjere berekningar omkring privatøkonomi
Geometri
- to- og tredimensjonale figurar
- og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar
- utføre og grunngje geometriske konstruksjonar og avbildingar med passar og linjal og andre hjelpemiddel
- bruke formlikskap
- Pytagoras’ setning i berekning av ukjende storleikar
- arbeidsteikningar
- perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt ved å bruke ulike hjelpemiddel
- bruke koordinatar til å avbilde figurar og finne eigenskapar ved geometriske former
- utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear, og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur
Måling
- gjere overslag over og berekne
- lengd
- omkrins
- vinkel
- areal
- overflate
- volum
- tid,
- bruke og endre målestokk
- måleiningar,
- forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar,
- bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling, og
- drøfte presisjon og måleusikkerheit
- gjere greie for talet π og bruke det i berekningar av omkrins, areal og volum
Statistikk, sannsyn og kombinatorikk
- gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk
- ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy
- finne sannsyn gjennom eksperimentering, simulering og berekning i daglegdagse samanhengar og spell
- beskrive utfallsrom og uttrykkje sannsyn som brøk, prosent og desimaltal
- vise med døme og finne dei moglege løysingane på enkle kombinatoriske problem
Funksjonar
- lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar,
- tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst
- identifisere og utnytte eigenskapane til proporsjonale,
- omvendt proporsjonale,
- lineære og
- enkle kvadratiske funksjonar, og
- gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast med desse funksjonane
—————
Tal og algebra
Omtale av hovudområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, og uttrykkje slike tal på varierte måtar
- rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk
- bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar
- utvikle, bruke og gjere greie for metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning med dei fire rekneartane
- behandle og faktorisere enkle algebrauttrykk, og rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk med eitt ledd i nemnaren
- løyse likningar og ulikskapar av første grad og enkle likningssystem med to ukjende
- setje opp enkle budsjett og gjere berekningar omkring privatøkonomi
- bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design
Geometri
Omtale av hovudområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar
- utføre og grunngje geometriske konstruksjonar og avbildingar med passar og linjal og andre hjelpemiddel
- bruke formlikskap og Pytagoras’ setning i berekning av ukjende storleikar
- tolke og lage arbeidsteikningar og perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt ved å bruke ulike hjelpemiddel
- bruke koordinatar til å avbilde figurar og finne eigenskapar ved geometriske former
- utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear, og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur
Måling
Omtale av hovudområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk
- velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling, og drøfte presisjon og måleusikkerheit
- gjere greie for talet π og bruke det i berekningar av omkrins, areal og volum
Statistikk, sannsyn og kombinatorikk
Omtale av hovudområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk
- ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy
- finne sannsyn gjennom eksperimentering, simulering og berekning i daglegdagse samanhengar og spell
- beskrive utfallsrom og uttrykkje sannsyn som brøk, prosent og desimaltal
- vise med døme og finne dei moglege løysingane på enkle kombinatoriske problem
Funksjonar
Omtale av hovudområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst
- identifisere og utnytte eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og enkle kvadratiske funksjonar, og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast med desse funksjonane
Matematikk 0 